Joda, da har denne «kroppen» kommet seg hjem etter 34 timer på reise. Ikke sov jeg stort heller.
Du lurer vel på hvorfor det tok så lang tid, men her har du forklaringen:
Fra leiligheten i Penang til Penang Internasjonale flyplass – 1 time
Ventetid på Penang flyplass – 2 timer
Fly Penang – Kuala Lumpur – 1 time
Ventetid på Kuala Lumpur Internasjonale flyplass – 5 timer (forsinkelser ja)
Fly Kuala Lumpur – Doha, Qatar – 8 timer.
Ventetid i Doha – 3 timer
Fly Doha – Oslo – 7 timer
Ventetid på bagasje i Oslo – 1 time
Flytoget til Oslo – 20 Minutter
Vente på Bussavgang til Arendal – 1 time
Buss Oslo – Arendal 3,5 timer
Hjemme etter ca. 34 timer
Men nå hjelper det. Jeg er i ferd med å få snudd den biologiske klokka, og den verste jet-leg’n er i ferd med å gi seg.
Så da er det bare å forberede seg til jul. Nå skal jeg vaske, tørke støv, pynte og gjøre klart. Skal da bli julestemning, serru.
Hva jeg skal gjøre i jula? Jeg skal tilbringe juleaften sammen med familie her i Arendal, ut over det har jeg ikke så mange planer. Men kanskje jeg får besøk? Det hadde vært hyggelig. Det er en viss sjangs for at min bror, Kjell, tar en tur. Han «truer» i hvertfall med det:-)
Men nå vil jeg ønsker dere alle en riktig God Jul og ett Godt Nytt År.
Så håper jeg at du som er alene, får tiden til å gå. Vi andre får tenke på om ikke det er noen vi burde invitere. Det hadde ihvertfall jeg satt pris på.
Jeg avslutter med en sang jeg skrev for mange år siden.Her har du den hvis du har lyst til å høre. Igjen, ingen stor innspilling, men godt ment.
GOD JUL!
Så har Gud elsket verden. Tekst og melodi, Dagfinn O. Tegnander (1994) Musikk, arrangement, sang/koring, opptak og miks: Dagfinn O. Tegnander (2018)
Minste datter, Siv Linn og jeg ute for å handle. (Nei det er ikke påbudt med maske, men 85% av alle du møter har maske på seg).
Jeg har så smått begynt å pakke kofferten og trillebag slik at jeg kan få med meg det har tenkt å få med meg hjem.
Som jeg nevnte tidligere, så blir det litt rart å reise fra disse fantastiske ungene. Men oppgavene hjemme kaller, og ikke minst; det skal bli godt å komme hjem til Norge.
Jeg har nok blitt en voldsom Norges-venn de siste årene. I grunnen litt rart, jeg som har elsket å reise og besøke nye områder og møte nye mennesker. Men det har nok noe med alderen å gjøre.
Man blir mer og mer opptatt av røttene sine, og det er nok dette denne bloggen på mange måter et uttrykk for.
Bloggen.
Ja, det var dette med bloggen da… Hver gang jeg har oppdatert bloggen, så sender jeg jo ut epost til alle de jeg har epost-adressen til.
Men jeg legger merke til at det er en del som har skiftet epost som jeg da naturlig nok ikke har, eller det kan være andre grunner til at jeg får feilmelding.
Her dukker det av og til opp nye navn som vil være medlem av FB gruppa vår. Noen av de kjenner jeg ikke, men det er jo bare hyggelig. Så har du noen du kjenner som kanskje er nysgjerrig på hva vi har på bloggen vår, så er det bare å oppmuntre de til å søke seg fram via FB, eller du kan sende de lenken som du fikk i emailen fra meg. Bloggen er helt åpen, det er ingen begrensninger på denne. Skulle da bare mangle.
Og jeg tar meg friheten til å gjengi noe Bjørn Aakre tidligere har sagt i forbindelse med bloggen: «Håper bloggen lever videre, den har jo sin egenverdi».
Og det er spesielt hyggelig med enda flere tilbakemeldinger. Mange av dere sender meg en hilsen direkte til epost adressen min. De har ofte en noe personlig karakter og da er epost veldig anvendelig.
Men skulle dere ha kommentarer som dere vil andre skal se, så ikke nøl med å legge den ut som kommentar her på bloggen. Dere kan også kommentere på FB siden vår.
Musikk
Og hva skal jeg foreslå å høre på i dag?
Nei, ikke meg igjen, de opptakene finner dere flere steder her på bloggen, både under Prosjekt Ole Johan og her nede til høyre på første siden.
Neida, nå trår vi til og hører på dagens unge, ja både 2 og 3 generasjoner yngre enn oss, synge bl.a. en gammel sang: Jesus paid it all. Og her følger det mange sanger etter hverandre, så lar du den spille, så kommer det flere. Men det er jo bare å stoppe den når dere har fått nok. Det hender det at jeg gjør 🙂
Men savnet av denne type sang og atmosfære har vært en pådriver til å få meg tilbake i benkeradene på søndag ettermiddag.
Først må jeg takke for alle tilbakemeldingene jeg har fått på de siste innleggene mine. Veldig hyggelig med både kommentarer her i bloggen, og som personlige e-poster direkte til meg. Det setter jeg veldig stor pris på.
Mange av oss gleder oss til Jul. Andre gruer seg. Jula er en tid da ensomhet, ja, aleneskap blir ekstra tungt for mange. Man er så inderlig klar over at nå samles familier både på Juleaften, og ikke minst gjennom rom-Jula.
Jeg både gleder meg, og gruer meg. Det er med blandede følelser jeg forbereder meg til å reise tilbake til Norge tidlig i desember. Tungt å reise fra ungene her, men samtidig gleder jeg til å feire Jul sammen med familien i Norge.
For noen vil det bli første Jul hvor man savner en som man har mistet i løpet av året.
Jeg har jo ikke vært i stand til å holde tritt, men noterer meg av flere av de som var på treffet i 2011, og andre som tilhørte ungdomsmiljøet i Betel på 1960-tallet, har vandret inn i evigheten. Fordi jeg ikke har oversikt, så unngår jeg å ramse opp navn, men hvis jeg har oppfattet riktig, så er det faktisk mange.
Burde vi ha en liste med navn over de som har gått bort? Jeg vet ikke. Den skal jo være riktig og holdes oppdatert. Tenk på det, og er det noen som har mening, så er det bare å sende meg en e-post.
Willy Berntzaa
Jeg har, på tross av det jeg skriver over, blitt minnet på at vi har liggende ett flott video-opptak med Willy Berntzaa fra Treffet 2011. Han var jo Ungdomspastor i Betel i denne tiden vi snakker om her.
Jeg tror mange av oss husker Willy sitt sterke engasjement. Og vi husker hans sang. Hvis du ser til høyre her på hovedsiden, så finner du lydsporene på LP´n vi spilte inn i 1969. Willy har en flott og talende solosang på spor 4. Hør på den da vel.
Jeg legger også med videoen her slik at dere slipper å lete etter den.
En oppdatering fra meg, som jeg kanskje skylder dere. Etter hva statistikken viser så er det faktisk en del som er inne her og ser på bloggen, og noen av dere spiller også en del av musikken og ser på videoer som ligger der.
Hyggelig det. Bare sånn at det er sagt, jeg ser ikke hvem som er inne på bloggen, men jeg kan se hvilket land «klikkene» kommer fra.
Så ikke føl deg overvåket. Klikk i vei!!👍
I skrivende stund befinner jeg meg i Malaysia. Denne turen er forårsaket av jobb, men jeg lander innimellom på Penang slik at jeg får tid sammen med de yngste ungene.
Hyggelig hotell i Bourg-en-Bresse
Jeg reiste fra Norge, via jobb-møter i Frankrike (Bourg-en-Bresse), videre via Genève, Qatar, Kuala Lumpur og kom meg omsider til Penang. I forbausende god form etter mer enn 20 timer totalt i et flysete på turistklasse. Som jeg har sagt til andre; nå tror jeg at jeg høster av timene på gymmen:-)
Siden det har jeg vært noen dager i Singapore, og skal tilbringe neste uke i Johor Bahru. I jobbsammenheng, ja.
Som sagt, formen er god, jeg er ved godt mot, og turer fram i god gammel stil!
Sånn er jeg vel heldig. Jeg har notert meg at det er en del sykdom blant felles kjente. Jeg føler med dere. Etter vinteren 2022 har jeg fått litt erfaring med å være både mentalt og fysisk syk. Det ber jeg til Gud om å få slippe mye av. Som jeg beskrev i forrige innlegg, så har jeg med god hjelp av min familie både her og der, venner, og Guds omsorg, kommet meg på beina igjen.
«For tidlig å legge inn årene, Dagfinn», tror jeg at jeg hørte Gud sa til meg her i sommer.
Så jeg har fått rigget meg til med et lite hjemmestudio i den nye leiligheten i Arendal.
Om jeg kommer såpass i gang og finner motivasjon til å lage musikk og legge ut her på bloggen, det får tiden vise. Men moro synes jeg det er.
Og svært hyggelig med de tilbakemeldingene jeg har fått på det som allerede ligger ute.
«Men går du på møter, da, Dagfinn»?
Jo, jeg har savnet å gå på møter. Har jo i praksis ikke vært på et «ordentlig» møte på mer enn 15 år, Rart med det, men spesielt har søndagene vært tunge, og jeg begynte vel allerede i vår å se meg rundt om jeg kunne finne en forsamling hvor jeg kunne stikke hodet inn, og stikke ut ifra…
Jeg ville kjenne på atmosfæren, og se om det fantes et sted. Om ikke akkurat trives, men en forsamling hvor jeg kunne komme og gå, med den «ryggsekken» jeg har, uten å bli overøst med spørsmål om ditt og datt.
Det tok tid å samle mot. Jeg vurderte, super kritisk og kravstor som jeg er, sjekket jeg internett-sidene til flere forsamlinger, og lot mavefølelsen min få si sin mening. De fleste forsamlingene i nærområdene har jeg jo besøkt sammen med min tidligere kone den gangen vi var «ute på veien og sang». Så å forbli helt anonym var vel for mye forlangt.
Men jeg ville gjerne finne et sted hvor jeg kunne få åndelig mat, kjenne god atmosfære, og lytte til god sang og musikk.
Jeg har liksom alltid hatt dette som minimumskrav; Jeg skal kunne gå hjem etter et møte og føle meg mer oppløftet enn når jeg kom. For mye forlangt? Tja, kanskje.
Så var det tidlig i høst at jeg tok mot til meg og reiste til en forsamling jeg kjente litt til fra før. Det ante meg vel at jeg ville bli gjenkjent der også, men tok sats og kom meg av gårde.
Forsamlingen har søndagsmøter kl.17.00, med påfølgende kafe. (Jeg vil nesten kalle det Restaurant med varm og kald buffet)
Møte-tidspunktet likte jeg godt. Jeg minnes jo med glede søndags kveldsmøtene i Betel, Trondheim, med fullt lokale, mye sang og musikk, tale, forbønn og ettermøter.
Og til min store overraskelse er det nettopp slike møter jeg har fått oppleve i denne forsamlingen. Å kunne sitte trygt i stolen, folk nikker etter hvert gjenkjennende, lytte til fin undervisning, flott lovsang og korsang, og så kjenne seg omslynget av en guddommelig atmosfære, har for meg vært fantastisk å oppleve.
Når jeg i tillegg kunne reise meg og gå når jeg følte jeg hadde fått nok, uten at man ble «konfrontert» på noen måte, har vært en god opplevelse.
Så nå sitter jeg her på Penang, og ønsker jeg kunne gå på møte i morgen kl.17.00. Men det får bli om noen uker når jeg forhåpentligvis er tilbake i Norge, i god tid før Jul.
I mens får dere ha det godt. Jeg trenger vel som alle andre, forbønn. Så kjenner du for å huske meg i mengden av andre ting du måtte ha på bønnelista di, så sier jeg takk.
Og ha en God Helg.
Frimodig nok til å legge med en av sangene fra Prosjekt Ole Johan jeg. (Egen Tab oppe på linja)
Inntil den dag. Engelsk tekst og melodi: Stuart Hamblen Norsk tekst: Ukjent. Musikk, arrangement, sang, opptak og miks: Dagfinn O. Tegnander/2014
Jeg har lenge gått med “dårlig samvittighet” fordi jeg ikke har gitt lyd fra meg på bloggen. Bloggen er oppe i beste velgående, og jeg har jo lagt merke til at flere har vært inne og klikket på både videoer, musikk og eldre innlegg.
Men her om dagen fikk jeg altså en “tupp i baken”, og dermed var det gjort; her kommer en oppdatering på hvordan jeg har det.
Det har vært en mørk vinter. Jeg synes ikke det er noen grunn til å holde skjult at jeg har hatt det tungt, ja, jeg har slitt med angst og depresjon.
“Hvorfor det da, Dagfinn?” Tja, hva skal jeg si? Jeg er jo en kar som har fått til det meste jeg har satt meg som mål. Da var det et sjokk for meg å oppleve at plutselig gikk alt feil. Alder, sviktende helse, mangel på energi, skrantende relasjoner osv…
Plutselig var jeg ikke oppe i høyden lenger, jeg ble dratt ned i mørket, og fikk altså oppleve det som jeg har sett og hørt at andre opplever og kanskje har levd med i årevis. Noen har faktisk ikke greid å leve med det.
Så hvordan står det til idag? Jo takk, “det går likar no”!
En stor 13-åring
Ved hjelp av omsorg og støtte fra venner, og ikke minst familien min her i Arendal, har jeg kommet meg. Kjell-Ole og Erling, og flere av dere andre har vært flinke til å ringe og sende meldinger.
Jeg har vært en tur i Malaysia. Og midt i juli reiste jeg tilbake til Norge sammen med min 13 år gamle sønn. Han hadde veldig lyst til å tilbringe skoleferien i Norge sammen med meg.
I 5 uker var denne fotball-gale 13-åringen her, og hans selskap gjorde meg faktisk veldig godt. Tenk deg tanken; jeg skulle ta meg av en tenåring og være “fotball-pappa” i 5 uker. Men det gikk altså over all forventning. Han er en «voksen» gutt for alderen, og hans omtanke og omsorg var terapi for meg
Når jeg stod på Gardermoen og sendte han tilbake til Malaysia, og ikke minst når jeg kom hjem til en “tom” leilighet, kjente jeg hvordan disse ukene hadde gjort meg godt, fått meg opp i fra knestående og at jeg kunne se framover.
Den andre grunnen, og like viktig har vært den guddommelige nærheten jeg har følt, faktisk i hele denne perioden. Ja, nærheten av Gud.
«Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for ondt. For du er med meg…»
Det var nok tider jeg ikke følte det slik. Og jeg har spurt meg selv flere ganger:»Fortjener du dette da, Dagfinn?» Da har denne sangstrofen dukket opp i meg, og fått ny mening: SALIGE VISSHET, JESUS ER MIN. HAN ER MIN HYRDE, KALLER MEG SIN.
Når jeg nå, mens jeg skriver dette, ser igjennom de sangene jeg har spilt inn og lagt ut på bloggen, ser jeg at jeg for 5 år siden spilte jeg inn den sangen som ligger under her.
Det får være hilsenen fra meg til dere denne gangen, så skal jeg se om jeg ikke kan være litt flinkere til å oppdatere bloggen. Jeg hører ihvertfall at det er et ønske om det.
Da nærmer vi jo oss Jul, og jeg, ja jeg skylder dere en forklaring på hvorfor det har blitt så stille fra meg.
Jeg har litt vanskelig for å ordlegge meg i denne sammenhengen, men som en del av dere allerede er kjent med, så er ikke den private situasjonen min vesentlig forandret eller forbedret.
Heldigvis har jeg en familie i Arendal som tar vare på meg i denne for meg i denne vanskelige situasjonen, men det er vel ikke til å stikke under stolen at både de som er her, og familien i Malaysia er bekymret.
Jeg har jo vært med på å initiere Treffet 22.
Derfor var det veldig leit for meg når jeg tidligere i høst måtte innse og innrømme at jeg ikke greier å fortsette med arbeidet rundt Treffet. Jeg mangler rett og slett den mentale kapasiteten, overskuddet og energien som skal til for å opprettholde det trykket som jeg tror må til for at interessen skal holdes oppe, og kulminere i et vellykket Treff.
Nå er jo ikke gjennomføringen av Treffet 22 avhengig av meg. Men jeg har jo hatt veldig lyst til å bidra som den “propellen” jeg er. Da er det ekstra leit å måtte innrømme at “propellen” ikke lenger er det den engang var.
Jeg har selvfølgelig informert og oppdatert Erling og Kjell-Ole om situasjonen igjennom høsten.
De har på sin side samlet noen nøkkelpersoner, og har gjort gjentatte forsøk på å få dette til.
De har forespurt flere personer om de kan tenke seg å være med å gjennomføre treffet da med ansvar for forskjellige områder. Dessverre fikk de etter hvert negativ respons på dette.
I lys av dette, og med bakgrunn i den «korte» tiden som er fram til den avtalte datoen for Treffet, usikkerhet rundt COVID-19 og at vi jo har blitt “litt” eldre siden sist, har også de konkludert med at det riktig å avlyse Treffet.
Skulle noen ha ytterligere kommentarer til dette, så kan de rettes til Kjell-Ole ved å sende en epost til ksaet2@online.no.
Så må jeg til slutt få lov til å ønske dere alle en riktig God Jul og et Godt Nytt År.
På nytt har jeg vært utsatt for trønder-invasjon. Kjersti og Kjell-Ole har funnet veien til mitt lille kryp-inn i indre Agder.
Vi har hatt noen flotte dager, og iht Kjersti er temperaturen i vannet veldig bra. Hun har badet flere ganger daglig, mens Kjell-Ole og jeg har tatt oss av den mere alvorlige delen av oppholdet; med andre ord har vi diskutert opplegget fram til og under Treffet 22.
Flere interesserte.
Tora Risan Pedersen melder seg på til treffet, men fant ikke ut hvor hun skulle gå inn for å gjøre det.
Da svarte jeg selvfølgelig:
Det går helt fint på denne måten, Tora. Det er notert.
Så langt har vi bare sjekket interessen, men vi sender ut en mere formell anmodning om påmelding når vi får gjort unna ferie og sommer.
Takk for at du vil være med.
Også Rolf Magne Hammernes har meldt sin interesse. Det setter vi stor pris på.
Ønsker dere alle en fortsatt fin sommer. Vi kommer tilbake med mere nytt når ferie-stemningen har gitt seg.
I dag hoppet jeg i bilen, og kjørte ned til Morvigsanden Camping, rett sør for Grimstad, for å avlegge Olaug og Roger Skaug et besøk.
Her har de begynt pensjonist-tilværelsen ved å etablere seg nærmest «permanent» på camping-plassen med vogn, spikertelt og platting med god plass til å nyte sola.
Og i henhold til Roger selv er han «badoman», han må i vannet minst en gang om dagen. (Han om det…:-)
Olaug og Roger var jo forstanderpar i Filadelfia, Arendal, og jeg har jo veldig gode minner fra deres tjeneste i menigheten.
Derfor var det hyggelig for meg å sitte sammen med de og prate om løst og fast.
Olaug og Roger har ikke forandret seg stort på de 10 årene som har gått siden jeg snakket med de sist. Ikke ser de eldre ut heller.
Ønsker med dette Olaug og Roger, og alle dere andre, en fortsatt god sommer.
Og så ser jeg fram til å se de og dere på Treffet 22, altså 10. – 11. Juni 2022 i Betel Trondheim.
Tenke seg til, jeg har hatt besøk av Eva og Erling. Veldig hyggelig var det. Og de holdt ut i flere dager.
Erling og jeg har selvfølgelig brukt en del tid på å drodle rundt programmet som vi har noen utkast til.
At det blir mye felles-sang, er vi skjønt enige om. Men hvilke sanger?
Vi har fått flere innspill til sanger, og noen har vi lagt til lista selv også. Men dette er bare starten. Vi ønsker oss flere forslag.
Har du en spesiell sang som du mener bør være med på lista? Send oss ett hint da vel. Men vær klar over at vi til slutt kommer til å velge ut ca. 10 sanger.
Ha en flott uke.
Foreløbig liste over sanger (som skal reduseres vesentlig)
Han er min sang og min glede
Fold det gamle merket
Har du reisen begynt opp mot Himlen/ Gud er på tronen ennu.
Jeg ønsker dere alle en god sommer, og håper dere alle får en fin tid.
Jeg er fortsatt i Norge, men har fått 2 doser med vaksine, og er klar til å reise sør-østover så snart forholdene i Malaysia tillater det. Men, der er det fortsatt lock-down/portforbud, og jeg har det nok bedre i Norge enn å sitte innestengt der nede, tross alt.
Joda, brakke-syken har tatt meg, og jeg merker at jeg ikke har den samme «spirit´en».
Noe skjer med et menneske som er for lenge alene, selv om ikke jeg skal klage. Jeg har tross alt familie og venner som stikker innom med gjevne mellom-rom.
Da tenker jeg mere på de av dere som for det meste er alene og har lite omgang med venner eller familie. Det er tungt, og det er derfor viktig at vi prøver å tenke igjennom om det er noen vi burde kontakte, kanskje ringe til, eller til og med avlegge et besøk. Jeg har erfart at en tekst-melding eller en telefon til eller fra venner eller familie, frisker opp i en ellers nokså ensformig hverdag.
Ønskesanger til treffet
Vi har planer om mye sang og musikk under Treffet 22. Og kanskje legger vi opp til mere allsang enn vi gjorde sist.
Derfor har jeg en oppfordring til deg;
Send oss et forslag til en sang du mener vi bør ha med i allsang-programmet. Får vi inn mange forslag, så lager vi en liste over sangene, og gjør et utvalg. Og vi legger ikke ut hvem som har foreslått hva, før vi eventuelt har fått det godkjent av innsenderen.
Dagens sang.
Jeg legger med en kjent sang, med en innspilling som jeg syns er spesielt fin: Sangeren og pianist Lars «Lisa» Andersson synger: Han Ger Mera Nåd.
Sett deg ned, kanskje ta på hodetelefoner eller øreplugger, og ta deg tid til å lytte til både teksten og hvordan den formidles. Det gjorde ihvertfall meg godt.
VI SOM VAR UNGE I BETEL TRONDHEIM 